Gustav Larsen Røysland

Gustav Larsen Røysland

Mann Ca 1630 -

Personlig informasjon    |    Kilder    |    Hendelseskart    |    Alle    |    PDF

  • Navn Gustav Larsen Røysland 
    Fødsel Ca 1630  Røysland under Heggeland, Lunde Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    Kjønn Mann 
    Nevnt 3 Okt 1688  Veberg, Solum Finn alle personer med hendelser på dette stedet  [1
    Det var grensegang mellom Veberg og Tveiten i Solum. Her vitnet brødrene Svend Rønningen og Gustav Røysland. De fortalte at deres far Lars hadde fortalt at hans far, Gustav hadde bodd 23 år på Dal [mellom Veberg og Tveitan]. 
    Nevnt 4 Mai 1734  Bjerva, Holla Finn alle personer med hendelser på dette stedet  [2
    Person ID I17948  SimT
    Sist endret 22 Mai 2021 

    Far Lars Gustavsen Dal,   f. Ca 1600, Røysland under Heggeland, Lunde Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    Mor Helge Torgrimsdtr Sjørholt,   f. Ca 1608, Sjørholt, Holla Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    Famile ID F5604  Gruppeskjema  |  Familiediagram

    Barn 
     1. Hans Gustavsen Røysland,   f. Ca 1655, Røysland under Heggeland, Lunde Finn alle personer med hendelser på dette stedetd. Ca 1740, Knipa under Bjerva, Holla Finn alle personer med hendelser på dette stedet (Alder 85 år)
     2. Ingeborg Gustavsdtr Røysland,   f. Ca 1680
    Famile ID F5605  Gruppeskjema  |  Familiediagram
    Sist endret 20 Jun 2021 

  • Hendelseskart
    Link til Google MapsFødsel - Ca 1630 - Røysland under Heggeland, Lunde Link til Google Earth
    Link til Google MapsBarn - Hans Gustavsen Røysland - Ca 1655 - Røysland under Heggeland, Lunde Link til Google Earth
    Link til Google MapsNevnt - Det var grensegang mellom Veberg og Tveiten i Solum. Her vitnet brødrene Svend Rønningen og Gustav Røysland. De fortalte at deres far Lars hadde fortalt at hans far, Gustav hadde bodd 23 år på Dal [mellom Veberg og Tveitan]. - 3 Okt 1688 - Veberg, Solum Link til Google Earth
    Link til Google MapsNevnt - 4 Mai 1734 - Bjerva, Holla Link til Google Earth
     = Link til Google Earth 
    Tegnforklaring  : Adresse       : Lokasjon       : By       : Fylke/Grevskap       : Stat/Provins       : Land       : Ikke satt

  • Kilder 
    1. [S4] Tingbok Nedre Telemark Sorenskriveri, https://www.digitalarkivet.no/rg20090713650273.

    2. [S2175] Torgrimsdøtrene fra Bjerva, Holla.
      Torgrimsdøtrene
      På Bjerva i Holla var det ekstra-ting 4.5. 1734. http://arkivverket.no/URN:rg_read/30450/60/ De med odelsrett hadde saksøkt nåværende eiere på Bjerva og ville løse ut disse. De som hevdet å ha odelsretten var Hans Gustavsen, Gunne Olsen og Hans Torbjørnsen.
      Det føres 2 interessante vitneprov på Bjerva denne maidagen i 1734. Peder Jonsen Heisholt (ca 90 år) og Rasmus Tommesen Jøntvedt/Namløs (87 år). Dvs Peders forklaring ble lest opp da den hadde blitt nedtegnet rett før han døde i desember 1733. De gav prov på at Hans Gustavsen, Gunne Olsen og Hans Torbjørnsen var de rette arvingene til odelen i Bjerva. I følge provene hadde søstrene Helge, Gro og Ingeborg Torgimsdøtre arvet 1/3 hver av odelen til Bjerva etter deres far i et skifte de ikke kunne tidfeste. De hadde klart å holde på eierskapet en stund, trolig til etter 1665, men vanskelige tider hadde tvunget dem/etterkommere til å selge. De fortalte at Gros sønn Ole var bestefar til Gunne Olsen og Hans Torbjørnsen. Rasmus fortalte at han i sin ungdom for 70 år siden hadde tjenestegjort for den mellomste søsteren Gro da hun bodde på Bruset i Mælum og at hun da fortsatt hadde sin eierpart i Bjerva. Rasmus fortalte også at søstrenes foreldre i sin tid bodde på Sjørholt i Helgen og at Hans Gustavsen var sønnesønn til den eldste søsteren Helge. Saken ble igjen behandlet på et ekstra ting 26.5. med vitnemål til støtte for oppsitterne. Her gis vitneprov av Anund Fen (76 år). Han forteller at han for lenge siden snakket med Hans Gustavsens far, «Gustaf Røsland» om hans andel i Bjerva. Vitnet Lars Holtan (55 år) fortalte at Ole Brustes stesønn (Gro Torgrimsds egen sønn), Ole Olsen, hadde bodd på Bjerva. Men han visste ikke om Ole Olsen hadde eid eller leid gården. Dommen falt i juli, der ble «Citanterne» tilkjent odelsretten basert på vitnemålene og de fikk medhold i takseringen.
      Odelssløsingsreglene fra 1687 tilsa at odelen måtte innløses innen 20 år (hadde vært 30 år fra 1604 og 60 år før det), med mulighet til 10 års forlengelse dersom de odelsberettigede tinglyste en intensjon om å kjøpe gården tilbake. Denne retten til å lyse pengemangel kunne benyttes 6 ganger. Det betyr at bakenforliggende odelsrett kunne hevdes maksimalt 20 + 60 år.